I dag, fredag 31. januar, markerte Kristiansand åpningen av Bjørneboe-året 2020, og vi i redaksjonen var selvfølgelig med! I skrivende stund er dagen faktisk ikke over enda, i kveld fortsetter nemlig programmet på Kilden, med blant annet premieren på Jonas!

Dagen i dag begynte med fredagslunsj på biblioteket, der teatersjef Valborg Frøysnes og dramatiker M. H. Hallum i samtale med Randi Berge Wandrup snakket om Bjørneboe, Jonas og forestillingen. Den nye teatersjefen ser kombinasjonen Bjørneboe-Honningbarna som en god blanding, da hun ikke nødvendigvis ønsker å være opprørsk eller punk, men ser visse likheter. Både Bjørneboe og Honningbarna er som hun sier opptatt av det politiske. Hun beskriver Honningbarna som kompromissløse, utagerende og sinte. Bjørneboe, opplever hun, at skriver veldig til ungdom.

Når det gjelder selve forestillingen Jonas forteller dramatiker M. H. Hallum at det er viktig å se de store linjene fra etterkrigstiden til vår tid – de samme mønstrene dukker nemlig opp. Jonas handler om mye mer enn bare Jonas, denne lille gutten som sliter med å lese som alle de andre barna. Hun sier at hun ikke ser en gutt med dysleksi, men en gutt som leser på en annen måte. Videre prater hun også om den pedagogiske problemstillingen og hvordan dette også kan knyttes til vår tid. Har kunnskapen vunnet over omsorgen? Har samfunnet glemt individene til fordel for helheten? Disse spørsmålene var viktige for Bjørneboe på 50-tallet, og de er fremdeles relevante for oss i dag.

De forteller begge om ønsket om å beholde en estetikk som samsvarer med bokens tidsepoke, men at tid og sted eller skal opphøre litt i selve forestillingen. De har også valgt et åpent fortellergrep, altså de ønsker ikke at mann og kvinne skal ha noen betydning for historien. Det er selve fortellingen som står i sentrum. Ikke nødvendigvis hvem som forteller den.

Når fredagslunsjen var tygd og fortært, trakk vi, og hele den store folkemengden som hadde møtt opp, opp trappen hvor det var duket for konsert. «Ilden i mitt hjerte – Sanger til tekster av Bjørneboe». Her har dyktige musikere satt vakre toner til flotte tekster. En viss usikkerhet slo oss i redaksjonen, fristelsen til å holde takten med nikking og smådansing ble stor, men er det passende til slike tekster? Det skal presenteres flere låter under Bjørneboe-dagene i oktober, men alle som møtte opp fikk en liten smakebit på hva vi kan forvente i oktober. Noe av det vakreste fra dagens markering så langt, var den påfølgende åpningen av Bjørneboes plass like utenfor biblioteket. Endelig har denne flotte forfatteren og samfunnsdebattanten fått en plass i hjertet av byen. Dette ble markert med avduking av skilt og nok en gang, vakker sang, denne gangen a capella. Det faktum at sangerinnen Hilde Hefte sang uten noen instrumenter, gjorde opplevelsen av det hele mye skjørere og vakrere.

Etter åpning av Bjørneboes plass og servering av særdeles store kakestykker, bar turen videre til Kunstmuseet hvor Terje Dragseth leste høyt fra Bjørneboes samlede essay. Oddbjørn Johannessen, som for øvrig virkelig kan sin Bjørneboe, holdt et lite foredrag om hans forhold til sin fødeby. (Det oppleves for Katrine, som jo er sørlending, egentlig veldig trist at en så dyktig forfatter kjenner på behovet for å ta avstand fra sin fødeby fordi han føler seg utstøtt for å fortelle sannheten.) Det kjente sitatet «Man gjenkjenner det filosofiske mennesket på det at han har avsky for sin barndomsdialekt. Ti det var i den han første gang oppdaget verdens ondskap» ble naturligvis nevnt, før vi avsluttet del 1 av dagen med «Bjørneboes lastefulle fiskesuppe» som visstnok kunne drukne alle sorger. Det er mulig vi ikke er helt enig med ham der, men man kan vel tross alt ikke være enig i alt.

– Lina Maria Skullerud og Katrine Bryggeså Øydna