På onsdag arrangerte vi sammen med linjeforeningen Yggdrasil vår første poesikveld (som dere kanskje har fått med dere). Det var godt oppmøte og mange ville lese, noe som førte til en utrolig variert poesikveld. Det ble lest egne dikt, andres dikt, på norsk, på engelsk, på dialekt, og i alle mulige stiler og sjangre.

Det var naturligvis ikke alle som fikk kommet, så jeg hørte rundt med de som leste sine egne dikt på poesikvelden om jeg ikke fikk lov til å legge dem ut her. Heldigvis var det noen som sa ja, så her kommer en samling dikt fra studenter ved Uia:

[1]

If Love is truly everything that waits in Heaven’s realm

Then Heaven is with you and me

and in your amber eyes.

If God is love and love is God

I’ve found religion here

I’ll be your Prophet, do your will

The Moses of today

The Moses of the rainbow flag

I’ll part the Sea of Hate

and journey t’wards the Promised Land;

To Love; to God; to you.

-Dorian Gabriel Norheim

 

[2]

They sent me out into the dark,

to go where they could not.

They named me for the things I’d seek,

the unknown in the sand

They carved me out of metal,

blew life into my plastic heart

I was not built to live a hundred days

Yet I persisted, I survived

and dutifully did my job.

Perhaps they’ll pick me up one day

a hundred years from now.

For now I’ll stay here in the dust,

in the red desert sand.

I’ll go as far as I can go;

My battery is low

and it is getting dark.

-Dorian Gabriel Norheim 

 

Fader Ski

Fader ski

Du som er i løypa

Lat føret ditt eige

Lat farten din koma

Lat gliden din råda i sporet så som i smøretraileren

Gjev oss i dag vår daglege Swix

og tilgjev oss dårlege taparar, slik vi også tilgjev andres ufortjente sigrar

før oss ikkje inn i klabbeføre

men frels oss frå astma

for ljosløypa er di, og vêret og temperatur i all konkurranse

amen

-Ingebjørg Nestestog Edland

 

Ikke lenger fantastisk

Dette var den dagen jeg gikk fra å være

inspirerende til irriterende

Fra hjelpsom til plagsom

Fra svevende til krevende

Fra å være fri til ikke å ha tid

 

Kvalitetene du beundret,

viste seg å være mani

Nå ble det for mye

For kreativ

For pratsom

For hyggelig

For hjelpsom

For mye av alt

 

Slutt

Bare slutt

-Gwen Jeanett Hanssen

Du sa ingenting

Det var en usynlig grense der

som jeg ikke så

Du visste at den var der

men du sa ingenting

Og det fortsatte du med

etter at grensen var

tråkket over

du sa ingenting

Hvordan kunne jeg vite

at grensen var akkurat der

Det eneste jeg vil vite

hvorfor svarer du ikke mer

-Gwen Jeanett Hanssen

 

[7]

alle nettene

jeg ikke får sove

men har selskap

i tankene mine

som flakser rundt

som skutte fugler

og ikke helt vet

hvor de skal lande

med bakken

under føttene

flakser de videre

ikke lenger opp

eller ned

men i sirkler

og jeg ser på dem

jeg ler av dem

selv om jeg kunne hjulpet

for jeg er redd

hvis jeg hjelper

vil de kanskje fly

og aldri komme tilbake

og jeg vil være alene

i mørket

her jeg ligger

alle nettene

jeg ikke får sove

-Lina Maria Skullerud

[14]

jeg er et nattmenneske

med blader som klør

og tusen hunder

som ikke vet hva de skal

når jeg maler himmelen blå

spytter på den

og ber om å få smake

all energien jeg gir

til steiner og hav

til møkk og dritt

vurderer en sigarett

men tenker heller på mitt barn

min lille larve

alt det som er usagt

og som jeg aldri vil si

eller få høre

når all tid tar slutt

du kan legge ned pikken

be hundene vente

og se deg i speilet

fra taket av verden

mens alt hilser

og ønsker deg godt

vil nattmenneskene fly

og ta med seg jorden

så ingen kan se

denne nattens magi

og i morgen i solen

vil ingen lenger tenke

men male tilbake

og holde hendene frem

-Lina Maria Skullerud