Vi har fått tilsendt leseeksemplar av Vigmostad & Bjørke

Jeg vil gjerne introdusere dere til en novellesamling som på en og samme tid tar meg tilbake til barndommen og minner meg om de få finske filmene jeg har sett. I Mikkel Vikas nyeste bok «Jeg vil helst ikke være her» blir vi dratt med inn i en verden som er akkurat så lik vår at vi kan kjenne oss igjen og akkurat så ulik at vi blir interesserte.

I en slags grålig, røykfylt stemning følger vi den samme gutten gjennom flere noveller. Novellene er både fine og kan være morsomme, men det er alltid noe som stikker litt. Det er på ingen måte noen vond opplevelse å lese disse novellene, men de treffer der det gjør vondt og som leser føler man seg dratt tilbake til sin egen oppvekst. Da særlig de stundene som ikke var like gode.

Etter et par noveller blir man kjent med røyklukta og øynene venner seg til mørket. Ting klarner helt umerkelig opp i takt med at gutten vi følger vokser. Jeg leste boka som en kollektivroman, men novellene kan også leses hver for seg. Noen av novellene følger gutten, jeg-personen, men det er ikke alle. Vi får innblikk i flere forskjellige liv, de som er bikarakterer i én novelle kan være hovedperson i neste.

I noen av novellene stusset jeg litt over måten de var skrevet på. Det var vanskelig å sette ord på hvorfor disse ikke traff meg på samme måte som de andre og hva som gjorde at jeg plutselig reagerte på språkstrukturen i teksten. Disse novellene handler om karakterene når de er i tenårene, eller eldre, og er gjerne skrevet fra noen andres perspektiv. Jeg konkluderer derfor med at jeg likte jeg-personen best og kanskje særlig som barn.

Uansett er dette en bok jeg vil anbefale videre, en bok som går fort å lese, en bok man kan kjenne seg igjen i, en bok jeg ikke var klar for at skulle ta slutt, og en bok full av karakterer jeg skulle ønske jeg kunne bli bedre kjent med.

Jeg vil helst ikke være her av Mikkel Vika ble utgitt 2.september 2019.