Hva er ditt forhold til poesi? Hvordan ble du interessert i det? Leser du mye? Leser vennene dine mye? Hvordan går poesi sammen med studiet ditt?

Når det kommer til dikt i mitt syn, kommer det ned til hvilke følelser blir gjenspeilet, hvilke farger blir lagt på trykk, og hvilket bilde kommer til hodet. Det å klare å fange leseren har vært et utrolig viktig tema for meg, og det gjelder ikke at alt må bli lest, men for hver setning, hvert ord som blir lest vil man eventuelt kunne bli oppslukt nok til å plutselig finne seg selv på slutten. Noe av det mest magiske med poesi går ut på hvor forskjellig vi kan tolke det. Derfor, som en dikter har jeg min egen oppfattelse, men når jeg hører fra andre og de føler annerledes blir jeg lykkelig. Det handler ikke om at de skal forstå hva jeg måtte finne på å skrive, men at kunsten skaper en reaksjon for leseren, det tror jeg er utrolig viktig, uansett hva det måtte være. 

Min interesse for diktskrivning kom i form av min natur, det reflekterende og den spørrende nysgjerrigheten. Det å prøve å få en litt større forståelse av mine følelser, tanker og reaksjoner. Hvorfor reagerte jeg på denne måten? Hva trigget det? Hva kan jeg gjøre med den følelsen nå? Og med den naturen ble det naturlig å komme med metaforer og andre tankemønstre som gjorde det lekent og morsomt å bruke språket til å skape nye veier å uttrykke meg selv på. Det å sette ord på følelsene.

Noe jeg synes er svært imponerende på mange områder er hvordan jeg heller hadde skrevet en hel bok fremfor å lese den. Det er ikke det samme som at jeg ikke leser eller liker å lese bøker (for det gjør jeg!), men mer på det at jeg har en indre flamme i sjelen til å uttrykke egne tanker, historier og følelser til forskjellige situasjoner. Noe som gjør at jeg nesten ikke finner tid eller motivasjon til å lese andre bøker om ikke det på forhånd er en interesse der hvor resultatet som oftest er at jeg ikke klarer å legge boka fra meg igjen.

En del av mine venner og min familie leser igjennom det jeg skriver. Mye av det jeg skriver legger jeg også ut på det offentlige der alle kan se. Min filosofi bak alt av det jeg skriver går ut på at; «du vet aldri hvem som leser det», og med det i tankene vet man aldri hvem som kan relatere eller få en reaksjon på arbeidet. I håp om at det virkelig er noen som kunne trenge å vite at det de kanskje føler eller går igjennom er normalt. Fra venner og familie kan jeg jo si at noen av dem gir meg veldig god og land respons, andre litt mer kort ros.

Når det kommer til studiene vil jeg si den filosofiske og åpne tankeflyten jeg har gjør det enklere å koble god moral og verdier inn i arbeidet, til refleksjon, selvutvikling, men også observering av andre tanker eller hendelser som inngår i fagene. Jeg føler ihvertfall at det er et godt utgangspunkt.

I aller størst grad vil jeg si de blir veldig godt mottatt. Det finnes svært få tilfeller der jeg har kommet over et individ som ikke har likt diktene. Det høres kanskje litt overfladisk ut, men det er realiteten. Men igjen, de som jeg får størst respons fra er gjerne individene jeg møter, eller snakker med direkte angående kunsten. Ellers er det ofte kort og enkelt et liker klikk fra folk på sosiale medier, med noen kommentarer. De som gir størst respons er gjerne de som kjenner seg igjen med verkene og setter seg selv inn i situasjoner eller følelser som blir tatt opp. Til vanlig går det litt i de samme individene jeg ofte blir inspirert av, oppmuntrer av og får motivasjon fra jeg gjerne blir stående med å ha åpne refleksjonsstunder ved.