Vi har fått tilsendt leseeksemplar av forlaget – Ascheough. 

Se på oss nå – Geir Gulliksen – 2018 

Romanen kom ut i september 2018, så jeg er langt på overtid med å anmelde den. Det har tatt meg altfor lang tid å lese den, ikke fordi den er dårlig, men fordi noen ganger kommer livet litt i veien.

Se på oss nå handler om Hans Kaasajordet som er en middelaldrene mann i en litt ukonkret jobb. Det handler om å hjelpe personer, eller bedrifter, å markedsføre seg selv? Uansett, så får han og hans sjef Olof stor interesse for politikeren, og tidligere venn av Hans, Salomon Olsen. Olof vil gjerne at Hans skal representere Salomon, men det kvier Hans seg for.

Fortellingen dreier seg likevel mest om Hans’ utroskap med Harriet. Helt i begynnelsen av boka er Hans og kona Ingunn Sande i et bryllup. Der møter Hans Harriet Aakre og ender opp i en både komisk, erotisk og absurd situasjon der han «melker» brystene til Harriett på badet. Ja, du leste riktig. Videre klarer ikke Hans å holde seg unna Harriet og de innleder et litt komplekst forhold.

Handlingen i boka er delt opp i deler. Du møter først Hans og får høre hans fortelling. Senere i boka bytter fokuset over til kona hans Ingunn. Da får vi høre resten av historien fra hennes synspunkt frem til det bytter tilbake til Hans og slutten på hans historie.

Jeg ba om å få anmelde Se på oss nå fordi jeg har lest en roman av Gulliksen før, Tjuendedagen. Gulliksen skriver bra. Tjuendedagen likte jeg spesielt godt pga. måten Gulliksen bygger opp historien i boka. Han skriver med interessante fremstillingsmåter og innvevde historielinjer. Samme gjør han i Se på oss nå. Ikke like komplisert som i Tjuendedagen, men det er måten han forteller historien på som gjør at jeg liker denne romanen også.

Det grepet ved at han skifter fokuset til kona midt i boka reddet leseopplevelsen min. Jeg ble rett og slett litt lei av å høre på hvor «vanskelig» Hans har det, og hvor fint han har det med Harriet, når han egentlig bare er en drittsekk. En litt sånn patetisk drittsekk også. Jeg ble rett og slett lei av hele fyren. Enda verre ble det på slutten. Delen med «konas historie» ble det beste ved boka. Det Gulliksen også gjør er at vi får ikke høre samme historie fra to vinkler, men vi får høre fortsettelsen av den samme historien fra to vinkler. Det fungerer bra.

Det jeg tydeligvis må ha glemt når jeg ville anmelde Se på oss nå er at det jeg ikke likte med Tjuendedagen var at det til tider ble litt vel likt som en husmorporno. Det er mye sex. Det er eksplisitt sex. I Tjuendedagen er store deler av historien om at de har et seksuelt forhold, så da er det naturlig nok. Samme i denne romanen handler det jo om at Hans er utro, så igjen, naturlig at det er en del sex. Men, å høre at han får en ereksjon fordi han melker brystene hennes… Vel, det blir ikke min favorittdel av boka. Det blir litt mye. Når vi får høre historien fra Ingunns side er det mye mindre sex, selv om hun også får snøret i bånn. De gangene hun uttaler seg om sex følte jeg at det ikke var hennes stemme som sa det. Så, det ble rett og slett litt for mye for meg.

Kanskje var det ikke første gang heller. Kanskje hadde de gjort det flere ganger allerede? Det føltes som å falle da hun tenkte den tanken. Hadde han hatt den lange hvite kuken sin inni en annen kvinnes trange skjede, og så kommet hjem og kledd av seg og gjort det samme med Ingunn? Den var sikkert ikke så trang, forresten, den skjeden til Harriet, hun hadde jo nesten nettopp født. – Se på oss nå, s. 147

Selv om jeg i store deler av boka mer eller mindre mislikte Hans, så slutter historien på en så fin måte at jeg bare må like han litt likevel. Et lite sidesprang ved siden av hovedhandlingen blir løst og jeg tror de siste få sidene mine av den grunn blir det jeg like best ved hele romanen.

Anbefales å leses, men med et lite OBS. Mye unødvendig sexskildringer (i mine øyne) og en litt irriterende hovedperson. Men, forfatteren skriver godt, det er spennende komposisjon i boka og visse deler er veldig fine.

– Katrine Tveito