Leseeksemplar sendt av Vigmostad & Bjørke
Rød desember av Frits de Bourg – 2018
Høsten 1957. Journalist Nicolay Wolff ramler over noe han først tror er en vanlig om enn tragisk trafikkulykke. Snart skjønner han at den etterforskes av Politiets overvåkingstjeneste, med agenter fra Forsvarets etterretningstjeneste luskende i bakgrunnen.
Nicolay Wolff ønsker bare å finne ut hvem som kjørte ned og drepte den unge, troende kvinnen. Da må han forholde seg til en erkekristen sekt med gedigne inntekter og forsvunne våpenlagre som bortforklares av de ansvarlig. Og hvem står bak kodenavnet Rocambole?
Snart befinner både Wolff og etterforsker Ulla Stevenson seg i en virvelstrøm av livsfarlige begivenheter. Og ute i den store verden har forholdet mellom øst og vest nådd det absolutte frysepunktet. Har den kalde krigen nådd Drammen?
Frits de Bourg (f. 1946 i Drammen) bor i Sandefjord. Forfatteren har hatt et mangslungent yrkesliv, og debuterte med En kald død i 2013. Rød desember er Frits de Bourgs fjerde krimroman.
Det å lese bøker kan være en fornøyelse. Forfatterens ord kan bringe fram all slags følelser, tårer til latter. Men å skape slike følelser hos leseren er ikke alltid like lett.
Da jeg bestemte meg for at det var Rød desember av Frits de Bourg jeg ville lese hadde jeg nokså store forventninger, stort sett basert på at dette var en krimbok. I løpet av min «lesekarriere» har jeg lest gjennom flere krimromaner, mange av dem med stor glede. Av en eller annen grunn har denne interessen for krimromaner dabbet av, Rød Desember av Frits de Bourg er den første krimromanen jeg har plukket opp på flere år. Dermed skal det sies at jeg gledet meg veldig, og hadde forholdsvis store forventninger. Dessverre er det slik at ikke alt passer for alle.
Rød desember er det man kanskje vil kalle for «klassisk» krim, det føles ut som om den følger en spesifikk oppskrift til punkt og prikke. Her har alle ingrediensene blitt målt nøyaktig. Resultatet er da en bok som er fin, men kanskje ikke så mye mer en fin. Den er for «perfekt», den mangler det lille særpreget som skiller den ut fra andre krimromaner. Et godt eksempel på dette er hovedpersonen Nicolay Wolff, han er en eksakt mal av den typiske litteræreetterforskeren. Nicolay Wolff jobber alene i felten (stort sett), har et problem med piller og innleder et forhold med en dame i politiet. For meg er dette karakteristikker og hendelser som jeg har lest om før. Dessverre er ikke bruken av en slik karakter uvant innenfor krimsjangeren, det andre forfattere enn de Bourg som har havnet i denne fellen.
Det blir feil å si at slike maler aldri kan fungere, men det mange gjør er at de unnlater å gi karakteren det lille særpreget som får leseren til å bli nysgjerrig. Da jeg leste om Nicolay Wolff var jeg aldri nysgjerrig, jeg kunne nærmest gjette meg til hvordan karakterutviklingen kom til å bli.
Et aspekt ved romanen som hadde potensiale til å bli noe spennende var den kristenfundamentalistiske sekten Wolff kommer over. Denne sekten tilber ikke bare Gud, men har også en del operasjoner med tilknytning til KGB. Potensialet ligger i dekkoperasjonene med KGB, dette er noe man ikke leser om for ofte. Derimot at det er en kristen sekt som holder på med noe skjult faller i mine øyne inn i klisjekategorien. Hvor ofte leser man ikke om kristnesekter som skjuler noe? Er utførelsen god, da kan det funke, men i dette tilfellet forsvant potensiale.
Rød desember er satt på slutten av 1950-tallet, en tid jeg ikke har kjent på kroppen. Det Frits de Bourg har klart veldig bra er å få følelsen av at man virkelig befinner seg på 1950-tallet. Jeg som leser får en følelse av nostalgi, selv om mange av skildringene ikke er noe jeg personlig har erfart. Det er mange forfattere som prøver å skildre fortiden, men som ikke utfører dette på en god måte slik som de Bourg definitivt har klart.
Frits de Bourgs Rød desember er ikke en dårlig bok, men den faller i mange feller, noe som gjør at den fremstår klisjefylt. Ønsker du å lese en krimbok som bare er ren krim og ingenting mer, da kan denne boka funke for deg. En slik krimbok kan også passe for noen som ikke har lest mye krim eller sjeldent leser krim. Jeg vil så absolutt si at det er en god introduksjonsbok for «nybegynnere», men for de mer krimbeleste faller den nok litt kort.
-Andrine Hårklau Jonsmyr
littavtiden.com 