I mars etterspurte vi tekstbidrag om temaet «vår». Sjanger var valgfritt og maks lengde var satt til 2000 ord. Deltakerne kunne tolke temaet slik de ville. Vi har valgt ut frem bidrag som vi vil publisere her på Litt av tiden over tre uker.

Vårt neste bidrag er en regle fra Sigmund Ådnøy. Vi har valgt å publisere denne teksten fordi vi mener at Sigmund har et veldig kreativt og godt språk.

---

 

Flukten fra Gaasegaard (Foie gras)

Gåsejakt 1

på Tåsen, akt 2

 

Våryre velter vi

nedover åsen:

«Fremad, ja fremad

med levende fett»

 

Ropene runger

fra bunnen av kråsen

Så kommer Bom-Bom

og skyter oss lett

 

Yndige var vi

da ennå vi vraltet

Aldri vi manglet

et grann av vårt fôr

 

Aldri de skaltet

og sjelden de valtet –

skjelvende, sjanglende

Matfar og -mor

 

Fôring, festivitas

gledet vårt indre

Fyldige retter

på senger av grønt

 

Leveren este

og kunne ei hindre

forkvaklet bespisning

Hvor livet var skjønt

 

Hermes var gåsefar

Hestehov mor

Hagbart og Hålka

het jeg og min venn

 

Pappa ble diger

og mamma ble stor

Hålka og jeg

tok dem snarest igjen

 

Vår var det visst

den gangen på åsen

Snøklokker danset

i dalenes ball

 

Nå er vi lik

under lokket og låsen

i jegerens fryseboks

leverløs, kald

 

Skrevet av Sigmund Ådnøy