I mars etterspurte vi tekstbidrag om temaet «vår». Sjanger var valgfritt og maks lengde var satt til 2000 ord. Deltakerne kunne tolke temaet slik de ville. Vi har valgt ut frem bidrag som vi vil publisere her på Litt av tiden over de neste tre ukene.
Første bidrag ut er et dikt sendt inn av Kari Anne Overskeid. Vi har valgt å publisere dette diktet fordi vi mener det er en vakker fremstilling av vår og en en fin sammenligning av hvordan våren symboliserer en ny start.
VÅR
Eitt og eitt snøfnugg
la seg
på greinene mine.
Eg bøygde meg
for tyngda.
Til eg stod så bøygd
at dei øvste greinene mine
nådde bakken.
Slik stod eg.
Lenge.
Fastfrosen.
Og så kom
du.
Med sol
og
mildvær.
Sakte, men sikkert
kunne eg
reise meg att.
Fordi DU kom.
Skrevet av Kari Anne Overskeid
littavtiden.com 
Det som gjer dette diktet så vakkert er jo også fordi det heile er ein metafor, – det omhandlar jo både våren, men og om kjærleiken mellom to menneske som møtest og som finn kvarandre. Slik EG les det, i alle fall.
Det er jo mogleg at forfattaren kan utdype dette. 😍
LikerLikt av 1 person
Enig med deg, Guro 🙂
Dette diktet kan leses på mange måter, og det er det som gjør det bra.
Det kan leses som en kjærlighetshistorie, eller som om våren er blitt personifisert med «du» og at våren symboliserer en ny og bedre tid. Det er det som er det fine med litteratur at det kan ofte tolkes på mange måter 🙂
Det er også tolkninga di som er av verdi og ikke nødvendigvis forfatterens intensjon. 🙂
Takk for kommentar!
LikerLiker