Ukens boktips – Uke 14

Ukens boktips er en fast spalte hvor studenter, ansatte eller gjesteskribenter gir sine boktips.


Skjønnlitterære framtidsdystopier og økothrillere som omhandler aktuelle temaer som ødeleggelse av miljø, global oppvarming, dyreutryddelse og en overbefolket klode har fått oppsving de siste tiårene, ikke minst i barne- og ungdomsavdelingen.

Geraldine Massey og Clare Bradford skriver i sin artikkel «Children as Ecocitizens: Ecocriticism and Environmental Texts» at økokritisk barne- og ungdomslitteratur bør sosialisere unge mennesker til å bli morgendagens ansvarlige voksne og økologiske medborgere (ecocitizens).¹

Anna omslagsbildeJostein Gaarder: Anna. En fabel om klodens klima og miljø. (2013)

Anna er en 16-årig jente med en frodig fantasi. Hun har evnen til å innleve seg i andre personer og drømme seg bort. Anna er en miljøambassadør i en litterær verden skapt av Jostein Gaarder og en av de som er på vei til å bli en ansvarlig ung voksen, som funderer over sin plass i det økologiske systemet hun er en del av.

Anna er bevisst over ansvaret hun og hennes generasjon bærer overfor alle dem som en gang vil leve på Jorden: Hun kan og vil ikke fortsette å ødelegge jordkloden og dermed stjele etterkommernes livsgrunnlag, men vil gjøre noe for å redusere klimaendringer, forsøpling, utrydding av dyrearter og forhindre uansvarlig omgang med naturen blant annet uttømming av ikke fornybare ressurser. På spørsmålet «Er det noe du er redd for?» svarer hun «Global oppvarming».

Leseren følger Anna på et tidsrom av tre desemberdager som viser seg til å få stor betydning for den grublende jenta. Fortellingen ligger på en nåtids- og en framtidsplan, som ikke alltid flettes sammen på en troverdig måte: Både i hennes reelle virkelighet og i drømmen som tar henne til året 2082, der hun ser verden ut fra sitt eget oldebarnets perspektiv, blir hun konfrontert med miljøspørsmål og hvordan hun som oldemor Anna har etterlatt verden.

For selv om jeg var glad i henne som oldemor, kunne jeg samtidig hate henne fordi hun representerte en grådig generasjon som hadde levd før meg og som hadde visst i hvilken retning alle ting bar uten å gjøre nok for å legge om kursen.²

Hun informerer seg (og samtidig leseren) gjennom avisartikler om miljøproblemenes omfang og visualiserer i drømmene verden mot slutten av det 21. århundre, når klimaflyktninger fra Midtøsten har kommet til Norge på dromedarene sine på grunn av klimaskiftet som i stor grad har blitt påvirket av menneskene som for lengst har forlatt verden.

Fabelen om Anna inneholder en stor mengde fakta og er åpenbart ment til å opplyse og engasjere. Samtidig tillater fantasi- og drømmelemente i kombinasjon med språket som er tilpasset en ung leserkrets å flykte fra hverdagen og dykke inn i skjønnlitteraturens fiktive verden. Innvendinger mot den litterære kvaliteten av boka, det vil si mot den entydige fortellerstilen som fører til at leseren får servert tekstens essens på et sølvfat, kan jeg forstå, men jeg mener at verket må sees i lyset av nettopp dét den er: En fabel om klodens klima og miljø. Med utgangspunkt i det Massey og Bradford poengterer i sin artikkel mener jeg at den er et vellykket stykke økokritisk ungdomslitteratur. Gaarder har med Anna skapt en sympatisk protagonist som brenner for et tema som angår oss alle – et solid identifikasjonsgrunnlag som er en ideal forutsetning for å engasjere unge lesere og igangsette tanker eller til og med tiltak for miljøvern.

Det er så mye jeg ikke vet om fremtiden. Jeg vet bare at jeg skal være med på å skape den. Og kanskje har jeg så smått begynt.³

Jeg mener at denne boken bør leses av barn og ungdom som innføring i miljøtematikken og av voksne som vil snakke med barna sine om miljøvern og svare på deres spørsmål – og ikke minst av alle andre medborgere som bryr seg.

Melina Berka

 


¹ Sml. Massey, Geraldine/Bradford, Clare (2011): «Children as Ecocitizens: Ecocriticism and Environmental Texts». I: Mallan Carrey og Clare Bradford (red.): Contemporary Children’s Literature and Film. Engaging with Theory. Basingstoke: Palgrave Macmillan, s. 109-126.

² Gaarder, Jostein (2013): Anna. En fabel om klodens klima og miljø. Oslo: Aschehoug, s. 133.

³ Ibid. s. 199.

 


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s