Ukens boktips er en fast spalte hvor studenter, ansatte eller gjesteskribenter gir sine boktips.

33 av Kjersti Annesdatter Skomsvold – 2014 

Jeg bærer på håpet, rundt omkring i leiligheten, men noen ganger ute på fortauet også, jeg bærer det som et barn i en bærepose, og støtt åpner jeg posen, løfter barnet ut, studerer det mens jeg i redsel mest har lyst til å stikke øynene ut på meg selv, før jeg legger barnet ned i posen igjen, hvor det kryper sammen i fosterstilling og sovner.

• utdrag på baksiden av boka

Utdraget over oppsummerer egentlig boka veldig bra. Dette er en helt spesiell og sær bok, og er noe helt annerledes enn noe annet jeg har lest før. Denne boka las jeg for 2-3 år siden nå, og første gangen jeg las den skjønte egentlig ikke særlig mye, for å være helt ærlig. Men, Skomsvold er en av mine absolutt favorittforfattere, så jeg har lest alt av henne, 33 er ingen unntak. Jeg valgte likevel å bruke denne boka i en semesteroppgave, hvor jeg analyserte den ut i fra et formalistisk utgangspunkt. Jeg ville se på underliggjøringen i boka. Noe den er ganske perfekt for.

Det er ikke formalismen jeg skal snakke om her. Men, etter å ha lest boka nøye og analysert den, så skjønte jeg mer og mer, og jeg likte den mer og mer. Denne boka faller inn under de bøkene du må lese to ganger for å forstå, og for å like. Men, så er det verdt det også.

Protagonisten K. er matematikklærer og hun jobber med å skrive sin egen matematikkbok. Dette fører til at hun treffer Samuel. Men, Samuel er ikke den eneste mannen i hennes liv, og igjennom mange bruddstykker og et plott som ikke er kronologisk får vi et salgs trekantforhold dem i mellom. Den andre mannen er nemlig Ferdinand, men det er et problem. Han er allerede død.

Som du kanskje har skjønt nå, så er dette er en ganske sær bok. Så, selv om jeg er stor fan av Skomsvold så tror jeg ikke denne boken passer alle. Men, hvis du er klar for en bok som mest sannsynlig både vil få deg til å undre, bli forvirret, le, men også smile og kanskje gråte, så bør du gi den et forsøk, eller to. Skomsvold skriver uansett like fantastisk som alltid.

Katrine Tveito

Ikke helt for deg? Hva med Køyre frå Fræna?