Ukens boktips er en fast spalte hvor studenter, ansatte eller gjesteskribenter gir sine boktips.

Køyre frå Fræna – Lars Petter Sveen – 2008 (novellesamling)

Denne uka har jeg valgt å tipse om Lars Petter Sveen sin debutbok Køyre frå Fræna. Sveen fikk tildelt Tarjei Vesaas Debutantpris for denne novellesamlinga.

Tarjei Vesaas Debutantpris for 2008 går til Lars Petter Sveen for hans novellesamling Køyre frå Fræna. Prisen ble overrakt av leder for Det litterære Råd, Bjarte Breiteig, som uttalte at Sveen «har et blikk for det burleske og det uhyggelige». (kilde)

Dette er en kort bok som ikke tar svært lang tid å lese, om du velger å lese alt på en gang. Den er ca. 93 sider lang, men selv om margen ikke er særlig tykk så klarer Sveen fint å inkludere hele 12 noveller. Da jeg for første gang leste denne boka, så leste jeg hele boka på en gang, dette var en flott måte å gjøre det på fordi man fikk et raskt overblikk over samfunnet Fræna. Den andre gangen jeg åpnet boka leste jeg bare et par noveller om gangen, det var fordi jeg ønsket å la tankene rundt de individuelle novellene dvele litt lengre. Det er opp til deg, som leser, å finne ut hvordan du ønsker å lese denne novellesamlingen.

Som tidligere nevnt har Sveen skrevet 12 noveller, alle handler på en eller annen måte om Fræna. I den aller første novellen» «Køyre frå Fræna» møter vi et par som kjører vekk fra Fræna, først får vi ikke vite så mye om hvorfor de drar, men på bare 6 sider utfolder det seg historie som man ikke forventet seg. Gjennom novellesamlingen møter vi andre skrudde karakterer slik som politikeren som driver med valgfusk og en ung gutt som har drept sin egen kompis.

Det jeg synes Sveen har klart utmerket bra i denne novellesamlingen er de små detaljene om den lille bygda Fræna som sakte men sikkert utfolder seg. Jeg kjente på flere følelser da jeg leste denne novellen, men det jeg kanskje følte mest på er ubehaget som kommer av å bo i en liten bygd/by. Jeg er selv fra et sted som ikke er så stort, og flere av skildringene til Sveen kjenner jeg meg godt igjen i. Det at alle kjenner hverandre fører til et slags ubehag, et slags sammensurium av både ensomhet og felleskap (både falskt og ekte).

Språket er ofte dystert, men aldri så dystert at man går lei, Sveen passer på å slenge inn et par satiriske og sarkastiske kommentarer her og der.

Men Linda gjorde inntrykk. Eg var komen i slåsskamp ute på Torshall med ein som heiter Frank. Eg trur eg ville ha vunne den kampen. Frank er større enn meg, men vill nok berre ha brukt nevane. Linda hindra oss i å komme så langt. Ho sneik seg opp bak oss og drog til Frank i hovudet med den eine skoen sin. Stilletthælen vart ståande fast i panna. (Sveen, 2008 side 10)

Køyre frå Fræna var en novellesamling jeg virkelig koste meg med, og som jeg definitivt ønsker at flere skal lese.

Husk at mammutsalget fortsatt pågår! Katrine Tveito har laget en oversikt over hva slags bøker hun ønsker å kjøpe se HER.

-Andrine Hårklau Jonsmyr