Ukens boktips er en fast spalte hvor studenter, ansatte eller gjesteskribenter gir sine boktips.

Expeditionen. Min kärlekshistoria utkom i 2013 og vekket stor oppsikt i Sverige.

I boken rekonstruerer forfatteren Bea Uusma den såkalte Andrée-ekspedisjonen fra 1897 og beretter om sin etterforskning som har til mål å finne ut hva som førte til at ekspedisjonen gikk galt og deltakerne døde.

Ekspedisjonen besto av Salomon August Andrée, Nils Strindberg og Knut Frænkel som ville nå nordpolen ved å sveve høyt over isørkenen i en hydrogenballong. Ekspedisjonen startet den 11. juli 1897 fra Danskøya på Svalbard. Det var den dagen de tre mennene for siste gang ble sett i live.

Først i 1930 ble deres siste leir tilfeldigvis funnet på Kvitøya, en liten øy som hører til Svalbard-arkipelet og som i stor grad er dekket av is hele året. Etterforskere tegnet skisser hvordan leirplassen så ut og tok med likene og det av utstyr, personlige eiendeler og mat som var igjen for å finne ut hvordan de hadde omkommet.

120 år er gått og fram til i dag har ingen kunne endelig bevise under hvilke  omstendighetene Andrée, Strindberg og Frænkel døde på Kvitøya. Ifølge deres notater måtte svenskene ha hatt nok mat og vann, utstyr, klær og medisin til å komme seg gjennom den arktiske vinteren. Mange forskere har stanget hodet i veggen for å løse gåten.

Men varför är det så viktigt för dig att ta reda på hur ingenjör Andrée, Knut Fraenkel och Nils Strindberg dog?
– Ja vad spelar det för roll? De är ju redan döda. Men jag kom till en punkt när jag tänkte att om någon ska lösa det här så är det jag. Det var liksom point-of-no-return. Men jag vill nog inte riktigt ha svar, för vad ska jag göra då? Det här är mer än ett projekt som jag ser ett slut på.

Upsala Nya Tidninga «Bea Uusmas evighetsprojekt» (11.08.2013), hele intervjuet kan leses her: http://www.unt.se/kultur-noje/bea-uusmas-evighetsprojekt-2541731.aspx

I mer enn 15 år har hun dykket dypere inn i materien. Hun dro blant annet til Kvitøya for å oppleve de arktiske omgivelsene som Andrée, Strindberg og Frænkel hadde beveget seg i og se deres siste leirsted.
Boken har blitt hedret med Augustpriset for beste fagbok i Sverige samme år det ble gitt ut. Uusma bruker originale notater og dagbokinnlegg, godt bevarte fotografier og analyseresultater av materialfunn til å illustrere og autentifisere sin etterforskning for enhver interessert leser.

Expeditionen. Min kärlekshistoria er lettlest og en pageturner. Jeg hadde ikke forventet at Uusma skulle klare å oppbygge en «fagbok» på en så tiltalende måte at man ikke klarer å legge den til side. Bruken av ulike tekst- og billedlige elementer gjør leseopplevelsen variert. Hun skaper en spenningbue fra starten til slutten, ikke minst fordi hun bytter mellom ulike tidsplan. Hennes lidenskap for emnet kan gjenfinnes i (det personlige) språket som passer i dette tilfelle til sakprosastilen.

Melina Berka

Bea Uusma om sin bok Expeditionen. Min kärlekshistoria: https://www.nrk.no/video/PS*174670