Lyrikk i nye former – nettpoesi

«Imidlertid er det på denne side af det nye årtusinde blevet stadig tydeligere, at den poetiske genre indeholder meget mere enn det, vi traditionelt har forstået som lyrik. Nye medier, tværæstetiske eksperimenter, performances og genreblandinger har været med til at udvide det felt, lyrikken udfolder sig indenfor. […] Poesiens råderum er betragteligt større. Med et begrep, som går igjen i denne bog, befinder poesien sig i et utvide felt, der hele tiden ekspanderer.» – s. 7 i Ny nordisk – Lyrik i det 21. århundrede – Louise Mønster. 

Sheets of paper, retro camera and smartphone on table. Writing a

Med nye medier kommer også nye former å uttrykke seg på. I dag er ikke poesien lengre bare innenfor to permer, men kommer nå i nye og ekspanderende format. Jeg har tatt med et sitat av Louise Mønster som eksemplifiserer akkurat dette. Hun har skrevet en fin bok hvor hun selv skriver at hun prøver å beskrive, opptegne og diskutere dette nye ved den nordiske lyrikken etter år 2000.

Som du kanskje allerede har sett så har vi en fast spalte hvor vi fremhever en instapoet hver måned, og i den forbindelse vil jeg skrive litt mer om hva nettpoesi er, med fokus på poesi på Instagram og Twitter.

Poesi på nett eller nettpoesi?

Først kan vi begynne med å definere hva nettpoesi er. Det er forskjell på poesi på nett, og nettpoesi, hevder Mønster. Poesi på nett defineres som poesi som blir trykt på nett, feks. en tradisjonell diktsamling som man også kan lese på en nettside. Mens nettpoesi er diktning som samhandler med selve nettmediet. Altså en poesi som ikke bare blir publisert på nett, men som blir utviklet for å være på nett.

Skrift + bilde

Det at lyrikk kan forekomme i multimodale former er ikke noe nytt, men i nettpoesi er det kanskje mer hyppig enn i tradisjonell poesi.

instalyrikk
Her kan vi se instapoesi med tekst over bilder.

Ikke bare er det ofte bilder med i lyrikken, men hvis vi ser på medier slik som Instagram kan vi jo også si at selve diktet er et bilde. Instagram fungerer jo slik at det er en app på telefonen hvor du kan legge ut bilder og skrive en liten tekst under. Det instapoetene gjør er at bildet de legger ut er et bilde med en lyrisk tekst. Noen instapoeter blander også poesi med private bilder, slik som @trygveskaug, og noen poster også bilder med tekst under isteden for på selve bildet. Slik får vi altså en variert poesi selv bare innenfor dette mediet.

overtenking
Her ser vi poesi på instagram i form av notater på mobilen

Andre medier som ofte blir brukt til nettpoesi er Twitter. Den mest kjente twitterpoeten i Norge er kanskje Frode Grytten. Han hadde et prosjekt i 2013 hvor han skrev ei «mikronovelle» eller et dikt, hver dag på Twitter, hvor man har en begrensning på 140 tegn per post. 200 av disse twitterpostene ble så til boka Vente på fuglen som ble gitt ut på Kagge forlag året etterpå.

frodegfrodeg3

Twitter har størst fokus på tekst, med mulighet til å legge til bilde, altså omvendt av hva Instagram har. Slik vil det da fort bli en annen stil på Twitter enn på Instagram, som vi kan se her hos Frode Grytten. Alle diktene hos Grytten er i ren tekst, og i et fast format, som skiller seg fra Instagram hvor hver poet utformer sitt eget bilde med tekst, slik vi kan se i eksemplene ovenfor. Overtenking har feks. tatt bilde av sine egne notat på mobilen, og Instalyrikk har lagt tekst over bilder.

Twitter + Instagram

I dag er vi fleste på mer enn ett sosialt medium. Facebook, Snapchat, Twitter, Instagram osv. … Og det samme gjelder for poetene. Noen bruker både Instagram og Twitter, og en av de er Jostein Halsbrekken.  Han poster både lyrikk på sin Twitterkonto, og også på sin Instagramkonto. Som vi kan se her er det de samme diktene som blir postet på tvers av mediene, men da altså i forskjellige format, som da gir forskjellige uttrykk.

halsbrekken1
Twitter
halsbrekken2
Instagram

Nettpoesi – en oppsummering

Her kan vi altså se at det er en tydelig nettpoesi i dagens sosiale medier, hvor altså poetene samhandler med disse nye mediene. Frode Grytten skriver sine dikt/mikronoveller som passer inn i Twitters strenge format på maks 140 tegn (som for øvrig per i dag er forandret, og har gått opp til 280 tegn), og Instapoetene former diktene sine til bilder som passer i appen, og også da med mye variasjon fra poet til poet.

Hvordan det påvirker selve det lyriske uttrykket ved å bli postet i disse nye formatene, kunne man tatt en omfattende multimodal analyse på, som jeg ikke skal gjøre her. Men, dette var for å vise litt mer om hva nettpoesi er, og hvordan den kommer til uttrykk i norske sosiale medier i dag.


Har du noen tips til andre medier hvor du leser poesi? Og hva mener du om denne nye formen, nettpoesi?

– Katrine Tveito

 


2 kommentarer om “Lyrikk i nye former – nettpoesi

  1. Har selv tenkt lenge på å starte med en form for nettpoesi, men synes det er vanskelig å finne ut hva som passer mitt eget format best ettersom jeg som regel skriver lange tekster på notatappen på telefonen min også blir de som regel bare liggende der. Ettersom jeg tar mer bilder enn jeg skriver ville jeg antagelig ha kombinert de to i en eller annen form på instagram.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s